53 av koronapasientene på intensiven er mellom 40 og 59 år

40- og 50-åringer utgjør nå 38,1 prosent av pasientene som ligger på intensivavdelingene med koronaviruset.

Leger gjør i stand en kohortstue ved intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus på Ullevål.

I helgen begynte Folkehelseinstituttet (FHI) for første gang å offentliggjøre tall som viser alderen på de sykeste koronapasientene.

Frem til nå har disse tallene vært unntatt offentlighet siden pasientgrunnlaget har vært så lite.

Hvorfor er dette viktig?

Tallene gir et første bilde av hvilke aldersgrupper som så langt blir sykest når de får koronaviruset i Norge.

Det som er mest overraskende så langt, er at 47 prosent av pasientene som blir så alvorlig syke at de trenger intensiv behandling, er under 59 år.

8,3 prosent trengte intensivbehandling

8,3 prosent av 60- og 70-åringene som har fått påvist smittede, er blitt så alvorlig syke at de trenger intensivbehandling.

Blant de i aldersgruppen 40-59 som er påvist smittet, har 3,2 prosent fått intensivbehandling.

I gruppen under 39 år, er det bare 0,8 prosent så er blitt så syke at det har vært nødvendig.

For de fleste pasientene går det om lag to uker før de utvikler de alvorligste symptomene og trenger sykehusbehandling. Økningen i antallet påvist smittede kan derfor endre seg betydelig i dagene fremover.

Tallene påvirkes dessuten at de fleste som er testet i Norge er pasienter og helsearbeidere. Derfor må disse første tallene tolkes svært forsiktig.

Disse er blitt mest alvorlig syke

Her er de viktigste funnene så langt om hvilke grupper som så langt har vist seg å bli mest syke.

  • Den største gruppen som har hatt behov for intensivbehandling så langt, er mellom 60 og 79 år. 68 pasienter i denne alderen er blitt så syke at legene mente det var nødvendig.
  • 60- og 70-åringene er kraftig overrepresentert. De utgjør 20 prosent av de smittede, men nesten halvparten av alle som blir alvorlig syke er i denne gruppen.
  • 53 pasienter mellom 40 og 59 år har hatt behov for intensivbehandling.
  • Blant yngre under 39 år, er det 11 av til sammen 1393 smittede som er blitt så syke at de trenger behandling.

Fortsatt lite antall

Tallene over antallet smittede baserer seg på Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), som ble oppdatert ved midnatt 28. mars.

Antallet innlagte pasienter til intensivbehandling er fra Norsk intensivregister 29. mars kl. 12.15.

Det betyr at den reelle andelen smittede som trenger intensivbehandling er litt mindre enn denne statistikken viser. Årsaken er at MSIS-tallene ikke fanger opp smittede som er påvist i dag.

Siden antallet pasienter til intensivbehandling fortsatt er lavt og epidemien egentlig ikke har begynt i Norge ennå, er det tidlig å konkludere om dette er en trend.

Etter hvert som antallet smittede og sykehusinnleggelser stiger, vil dette gi svært viktig informasjon om hvordan epidemien vil ramme Norge.

Hvordan ser det ut sammenlignet med Italia?

Så langt er tallene betydelig lavere enn fra for eksempel Italia.

Dette henger imidlertid i stor grad sammen med at Norge har testet en langt større del av befolkningen.

Denne første oversikten viser imidlertid at erfaringene fra andre land også vil gjelde i Norge.

En relativt høy andel av de eldre som blir smittet, har så langt hatt behov for intensivbehandling.

Men siden mange av disse i utgangspunktet var pasienter, kan deres helsetilstand generelt har vært dårligere enn andre i samme alder.

Den høye andelen under 50 år skiller seg fra det som var erfaringene fra Italia i starten. I det hardest rammede området i Lombardia var bare 8 prosent av pasientene på intensiven under 50 år den 9. mars, ifølge avisen Repubblica. Bare 8 prosent av pasientene som trengte respirator på tidspunktet under 49 år.

Hvor mange av pasientene har andre lidelser?

Denne type statistikk har helsemyndighetene ennå ikke publisert, men det kommer. Hvor mange av pasientene som også har andre lidelser er et av flere spørsmål som det vil bli viktig å få svar på.

Utfordringen for helsemyndighetene de første ukene har for eksempel vært at smittetall er rapportert inn fort seg selv, noe som krever ressurser. Før helgen gikk FHI over til å bruke MSIS-tall, som er den del av de vanlige rapporteringsrutinene.

Tallene som ble offentligjort i helgen av alderen for intensivpasientene, er for eksempel noe Aftenposten har etterspurt i flere dager. De har vært unntatt offentlighet til nå. Det kan skyldes at noen av aldersgruppene er så små, at tallene unntas offentlighet etter personvernreglene FHI praktiserer. Dette gir seg utslag i flere deler av statistikken.