Norge «forstår» angrepet i Syria. Andre land «støtter» det.

Ordvalget er ikke tilfeldig. Det kan ha stor betydning for forholdet til Russland, mener Kjell Magne Bondevik og Espen Barth Eide.

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (t.v.) og tidligere statsminister og utenriksminister Kjell Magne Bondevik.

– Fra norsk side forstår vi bakgrunnen for nattens aksjon, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Senere har også statsminister Erna Solberg (H) brukt samme formulering om angrepet på Syria som USA, Storbritannia og Frankrike utførte natt til lørdag.

Ingen av dem bruker ordet støtter.

– Det er ikke naturlig for oss å støtte en aksjon vi ikke er med i og ikke ble konsultert om på forhånd, utdypet Solberg til NTB søndag.

En oversikt Aftenposten har laget, viser at lederne i NATO-landene deler seg i to når det gjelder om de «støtter» eller «forstår» angrepet.

Disse støtter angrepet: Albania, Canada, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Litauen, Polen, Slovenia, Spania og Tyrkia.

Twitter-meldingen fra Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen.

Disse forstår angrepet: Belgia, Bulgaria, Nederland, Norge, Portugal og Sverige (Ikke NATO-medlem).

The Dutch government understands the response to the poison gas attack in Douma. The use of chemical weapons is a s … https://t.co/rwoe7rG8D5

For de øvrige NATO-landene har Aftenposten ikke funnet offisielle uttalelser, eller de uttrykker seg på en måte der de hverken støtter eller forstår angrepet.

Bondevik: – Helt sikkert nøye vurdert

– Det norske ordvalget er helt sikkert nøye vurdert, sier tidligere statsminister og utenriksminister Kjell Magne Bondevik (KrF).

Han mener det faktum at angrepet ikke er støttet av FN bør gjøre at heller ikke Norge støtter det.

– Samtidig er det gode grunner til at angrepet har funnet sted. Derfor er formuleringen man har valgt klok, sier Bondevik.

– Hvor stor betydning har ordvalget?

– Språkbruken blir selvfølgelig lagt merke til internasjonalt. Jeg tror ordvalget har stor betydning for Norges forhold til Russland.

Kjell Magne Bondevik (KrF) var utenriksminister fra 1989 til 1990 og statsminister i to perioder, fra 1997–2000 og 2001–2005.

Da Bondevik var statsminister i 2003, måtte han avklare Norges syn på den amerikanskledede invasjonen av Irak. Det endte med at han beklaget angrepet.

– Den gangen hadde man ingen bevis for at Irak hadde kjemiske våpen. Noe det viste seg at de heller ikke hadde. Nå har Syria brukt kjemiske våpen. Det gjør situasjonen annerledes, og gjør det forståelig at vi har fått en reaksjon.

Danmark valgte også i 2003 en annen linje, og støttet den amerikanske invasjonen.

– Danmark har ofte ligget på en annen linje enn Norge i disse spørsmålene, sier Bondevik.

Eide: – Tror ikke forskjellig ordvalg skyldes uenighet

Også tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) støtter det norske ordvalget. Det begrunner han med den spente situasjonen, og frykten for eskalering av konflikten.

– Jeg tror ikke forskjellen skyldes uenighet om angrepet. Men i diplomatiet betyr nyansene mye. Da tror jeg at det å uttrykke forståelse, som er mildere enn å uttrykke støtte, er klokt, sier han.

Espen Barth Eide (Ap) var utenriksminister fra 2012 til 2013.

– Man har lagt seg et lite hakk under en del av de andre.

Eide tror også Norges grense til Russland kan være en medvirkende årsak til at regjeringen uttrykker seg annerledes enn for eksempel Danmark.

– Det spørs hvor aktivistiske vi ønsker å fremstå i denne situasjonen. Jeg tror ordvalget blir lagt merke til av Russland.

Men fra offisielt hold mener de ordvalget ikke er påvirket av forholdet til Russland.

«Vårt bilaterale forhold til Russland er ikke en faktor i vurderingen av denne aksjonen», sier UDs kommunikasjonssjef Frode O. Andersen.

Forsker: – Helt sikkert koordinert

Nupi-forsker Halvard Leira sier at det er vanlig at norske, ledende politikere snakker sammen i slike tilfeller, og han påpeker at det er rimelig å anta at de her er blitt enige om språkbruken. For også Ap-leder Jonas Gahr Støre og Venstre-leder Trine Skei Grande sa at de forsto angrepet.

Nupi-forsker Halvard Leira.

– Hvor viktig tror du nyanseforskjellen er for Russland?

– Det kan tenkes at det spiller en rolle. Men mottageren her er også verdenssamfunnet. Det kan være viktig for Norge å signalisere at vi er skeptiske til bruk av militærmakt, sier han.

Leira mener at diplomati i stor grad handler om hva slags signaler man ønsker å sende.

– Det å si «forstår» kan være et uttrykk for at man ikke synes det er greit å bryte folkeretten med kjemiske våpen, samtidig som man ikke nødvendigvis tror at bomber er en god løsning.

Søreide: «Alltid nyanser i hvordan land uttaler seg»

Aftenposten har spurt utenriksminister Ine Eriksen Søreide om hun vil utdype ordvalget. I en e-post skriver hun at det «alltid er nyanser i hvordan ulike land uttaler seg».

«Fra norsk side har vi uttrykt forståelse for at det er nødvendig å reagere, også militært, på gjentatte brudd på forbudet mot kjemiske våpen», gjentar Søreide.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

UDs kommunikasjonssjef Frode O. Andersen legger til at Norge har sluttet seg til en NATO-uttalelse der alliansen i fellesskap uttrykker støtte til aksjonen.